Hvor sirkulær er Norge egentlig?

Norge har gjort mye for å utvikle en sirkulær økonomi — men realiteten viser at det fortsatt er et stykke igjen. Sirkulær økonomi handler ikke bare om å kaste mindre, men om å sørge for at materialer brukes om igjen, repareres, resirkuleres og at avfallet behandles slik at råmaterialer kan komme tilbake i kretsløpet. Her er hva statistikken, virksomheter som Felleskjøpet, og regelverk forteller oss om tilstanden akkurat nå.

ECO-NOR ønsker å hjelpe bedrifter i å blir med sirkulære og mer kostnadseffektive. 

Hva sier tallene?

• I 2023 ble det generert 11,1 millioner tonn avfall i Norge. Dette inkluderer avfall fra husholdninger, næringsliv og industri.

SSB - avfallsregnskapet

• Den totale mengden avfall gikk ned med ca. 7 % fra 2022 til 2023, hovedsakelig fordi bygge- og anleggsnæringen hadde lavere aktivitet.

• Når det gjelder materialgjenvinning: materialgjenvinningsgraden økte fra 36,7 % til 39 % mellom 2022 og 2023. Det er en framgang, men fortsatt langt fra ideell.

• Over 70 % av det ordinære avfallet går til gjenvinning (her inkludert biologisk behandling), ifølge Norskindustri med data fra SSB.

Lenke til Norsk Industri

• Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet arbeider med indikatorer for sirkulær økonomi. De første indikatorene ventes ferdigstilt i løpet av 2025.

Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet arbeider med indikatorer for sirkulær økonomi. Det er ukjent når disse er klare.

Hvor sirkulær er Norge sammenliknet med andre land?

Kilder

• Circularity Gap Report Norway 2025
• Dashboard Circularity Gap – Norway
• EEA: Europe’s circular economy in facts and figures
• Eurostat – Circular material use rate by country
• EEA – Municipal waste recycled and composted
• World Population Review – Recycling rates by country

Norge er på vei, men… det går for sakte

Norge har klart å skape mange gode ordninger, og virksomheter som Felleskjøpet viser at sektorer med stort plastforbruk kan gjøre mye for å bidra til en mer sirkulær økonomi. Innsamlingen av landbruksplast og PP-sekker er et godt eksempel på hvordan riktig logistikk og praktiske løsninger kan gi resultater.

Likevel er bildet tydelig:

• Det er behov for bedre kvalitet i plastinnsamling og gjenvinning, slik at materialene faktisk kan brukes på nytt i produksjon.
• Det trengs mer ensartet dekning av innsamlingsløsninger, spesielt utenfor tettbygde strøk.
• Regulatoriske virkemidler må styrkes, og ansvaret mellom produsent og kommune må tydeliggjøres og harmoniseres.

Jobben Felleskjøpet gjør er viktig – men det er ikke nok. Det trengs mer politisk vilje, bedre kommunikasjon, og etter vår mening flere statlige anlegg som kan ta imot avfallet og konvertere det til råvarer for ny produksjon.

I dag ser vi at profesjonelle aktører ikke alltid er interessert i å få fortgang i denne utviklingen – rett og slett fordi det kan gå dem i næringen. Skal Norge bli virkelig sirkulært, må derfor myndigheter, bønder, næringsliv og utstyrsleverandører trekke i samme retning.